av Amalie Holt
Aksjonærregisteroppgaven har til hensikt å rapportere informasjon om et selskaps aksjonærer ved slutten av et regnskapsår, og derigjennom alle hendelser knyttet til aksjene i det respektive selskap. Oppgaven har innleveringsfrist 31. januar hvert år via Altinn til Skatteetatens aksjonærregister (RF-1086). Alle norske aksje- (AS) og allmennaksjeselskap (ASA) skal levere oppgaven, til og med de selskap som ble avviklet året før.
- Hvorfor må et selskap levere en aksjonærregisteroppgave årlig?
- Hva består aksjonærregisteroppgaven av?
- Kan det være lurt med ekstern bistand for å levere aksjonærregisteroppgaven?
- Hva skjer om selskapet ikke leverer aksjonærregisteroppgaven innen fristen 31. januar?
🤷♂️ Hvorfor må et selskap levere en aksjonærregisteroppgave årlig?
Aksjonærregisteroppgaven har til hensikt å gi skattemyndighetene korrekt informasjon om aksjekapitalen og eierskap i norske selskap. Innlevert oppgave vil gi Skatteetaten informasjon til å kunne forhåndsutfylle aksjonærenes personlige skattemelding.
Eksempel) Lisa eier 100 aksjer i selskap X. Totalt har selskapet 100 aksjer. Gjennom et regnskapsår utsteder selskapet nye aksjer, gjennom en nyemisjon. Etter emisjonen eier også Tore 100 aksjer i selskapet. Totalt har selskapet da 200 aksjer. Gjennom aksjonærregisteroppgaven vil det da innrapporteres at Lisa eier 100 aksjer og Tore 100 aksjer, av totalt 200 aksjer. Dette vil da rapporteres inn som en kapitalendring.
For at skattegrunnlaget for hver enkelt personlige skatteyter skal bli korrekt, må alle selskap levere aksjonærregisteroppgaven.
Foruten grunnlag til skatt, er det lovhjemlet at informasjon om eierskap av selskap skal være offentlig tilgjengelig informasjon.
📋 Hva består aksjonærregisteroppgaven av?
Hvis ditt selskap har levert aksjonærregisteroppgave tidligere år, vil aksjonærregisteroppgaven være ferdigutfylt med informasjon basert på foregående år. Oppgaven består av to deler.
Del 1 (RF-1086): Selskapsinformasjon
Denne delen består av informasjon om selskapet det rapporteres på. Her skal det oppgis informasjon om selskapets aksjekapital og eventuelle endringer gjennom året (kapitalforhøyelse, nedsettelse av kapital, fusjon / fisjon mv.) Det skal også oppgis om selskapet har utdelt utbytte.
Ved første gangs rapportering som følger av at selskapet er nystiftet, skal informasjon om selskapsstiftelsen fylles ut.
Del 1 danner grunnlaget for informasjonen som fylles ut i Del 2. Samsvarer ikke disse, vil man få feilutslag på oppgaven.
Del 2 (RF-1086U): Aksjonærinformasjon
I den andre delen av aksjonærregisteroppgaven registreres informasjon om selskapets aksjonærer. Hver aksjonær i selskapet skal tildeles et eget skjema (RF-1086U).
Informasjonen man fyller ut om aksjonærene og deres eierskap i selskapet skal til enhver tid samsvare med informasjonen oppgitt om selskapet. Det vil si at eksempelvis samlet antall aksjer blant aksjonærene skal samsvare med totalt antall aksjer i selskapet (del 1).
Aksjonærregisteroppgaven har bygd inn en kontroll som sjekker skjema for logiske feil før innsending. Denne kontrollen gir tilbakemelding hvis det foreligger grove feil i skjema. Tilbakemeldingen opplyser om hva som er feil (feks. antall aksjer i del 1 og 2), men ikke hvor feilen ligger.
Etter innsending vil du etter kort tid motta kvittering i Altinn på om aksjonærregisteroppgaven er godkjent eller ikke. Hvis oppgaven ikke blir godkjent vil et skriv som beskriver hvorfor oppgaven ikke ble godkjent være vedlagt.
Ved Skatteetatens sider kan du finne eksempel på hvorledes oppgaven fylles ut for de ulike punktene.
👩💼 Kan det være lurt med ekstern bistand for å levere aksjonærregisteroppgaven?
Selskapets eksterne regnskapsfører (hvis valgt/inngått avtale) kan levere aksjonærregisteroppgaven, men oppgaven kan også leveres av andre for å spare kostnader. Den personen som leverer oppgaven må gis tilgang til å levere skjemaet RF-1086 på vegne av selskapet i Altinn hvem som helst i utgangspunktet kan levere oppgaven.
For å avgjøre hvorvidt selskapet er rustet til å levere denne oppgaven selv, bør det gjøres en vurdering av om selskapet innehar nødvendig kompetanse selv, eller om det vil være mer tidsbesparende å få en ekstern part til å gjøre oppgaven for selskapet. Desto flere transaksjoner som er skjedd med selskapets aksjer, desto mer komplisert blir oppgaven. Oppgaven kan for eksempel bli komplisert dersom det er utstedt aksjer til mange aksjonærer, og spesielt om det skal rapporteres gjeldskonverteringer og/eller skattefradrag for investering i oppstartsselskap. For selskap av mer kompleks karakter, kan det derfor lønne seg å sette ut jobben.
Folkeinvests datterselskap, Caplist, har utviklet løsninger som gjør det mulig å gjøre aksjonærregisteroppgaven effektivt. Som følge av dette kan Caplist levere aksjonærregisteroppgaven for ditt selskap, svært rimelig. Dersom du er i tvil om hvorvidt ditt selskap skal settes vekk oppgaven, eller hvis dere
🛑 Hva skjer om selskapet ikke leverer aksjonærregisteroppgaven innen fristen 31. januar?
Hvis du ikke leverer inn aksjonærregisteroppgaven innen fristen 31. januar hvert år, følger flere konsekvenser. Selskapet vil blant annet måtte betale tvangsmulkt per dag etter at fristen løp ut. Det betyr at det kan bli en flere titalls tusen kroner dyr affære å ikke levere oppgaven i tide.
Det vil også være en ulempe for dine aksjonærer da de blir tvunget til å fylle ut informasjonen manuelt i sin egen skattemelding. Dette fører til unødvendige beregninger som fort ikke blir gjort riktig.
Mange selskap Folkeinvest samarbeider med, drar nytte av skatteinsentivordningen - og utnyttelse av denne skal rapporteres inn via aksjonærregisteroppgaven. For sen levering kan dermed også medføre ulemper for deres aksjonærer. Du kan lese mer om skatteinsentivordningen her.