Norsk selskap ønsker å snu opp ned på global energiproduksjon
Thomas Hårklau og Kitemill vil revolusjonere energibransjen. Nå er selskapet aktuelle med en emisjon på Folkeinvest.no der de skal hente mellom 24 og 31 millioner kroner. Kapitalutvidelsen skal sørge for at bruk av kiter for energiproduksjon på Lista tar av.
- Og dernest skal teknologiutviklingen holde seg flyvende frem til de store internasjonale ventureselskapene får øynene opp, sier Thomas Hårklau med et smil om munnen, før han følger opp med:
– Jeg har alltid vært interessert i å bygge ting og løse utfordrende problemer. I 2008, midt i finanskrisen gründet vi Norges første vertikale vindtunnel – på Voss. Det å skape noe håndfast utfra en ide er utrolig givende.
Elektroingeniøren sitter i styret til Voss Energi, og var en av de første feltingeniørene i oljerserviceselskapet TCO, som nå har 80 ansatte. Hårklau har alltid jobbet med innovasjon og utvikling, og i dag er hans gründerskap bakgrunnen for Kitemill, som blant flere er omtalt som ledende innen Airborne Wind Energy (AWE).
For å forstå bakgrunnen for Kitemill må vi flere år tilbake i tid til da Hårklau var en av initiativtakerne til Kitemaran – et verdensrekordforsøk der de forsøkte å seile jorda rundt med en kite-drevet katamaran. Fra prosjektet kom to spin-off’er.
Den ene spin-off'en stod Don Montague for. I forbindelse med verdensrekordforsøket hadde han hatt ansvaret for kundekontakt mot blant annet Google. Kort tid etter stiftet han selskapet Makani og overtalte Google-eierne til å bli med på utviklingen. Den norske gjengen fikk med seg lokale investorer og dro i gang Kitemill. Begge selskapene, med hver sin tilnærming til teknologi, utvikling og konsept, satt i gang hver sine planer for å redde verden. Felles for begge konsepter var de gode vindressursene en fikk tilgang til høyt oppe i himmelen.
– Det har vært en lang vei fra vi begynte med kitesurfing-lignende kiter, via semi-rigide strukturer til vi landet på dagens konsept i 2014. Dagens konsept er basert på en seilfly-lignende drone med vertikal start og landing med rotorer, sier Hårklau, før han legger til:
De siste par årene har høydevind blitt et stadig hetere tema, mens FN har trukket frem hvordan det kan være et helt avgjørende element på veien mot å gjøre verden mer klimavennlig. Selv har Kitemill de siste tre årene fått tilsagn på nær 60 millioner kroner fra EU-Kommisjonen for å lage sin løsning.
- Vi får stor attention, men vi opererer innenfor det som fremdeles er et smalt felt. Den jevne Folkeinvest-investoren har kanskje så vidt hørt om oss, men de store nasjonale og internasjonale organisasjonene følger nøye med, sier Hårklau.
Til og med BBC har vært på besøk hos Kitemill i lille Norge og laget en reportasje i serien "People fixing the world" med Hårklau som gjest.
I vinter hadde Kitemill besøk av et av Europas største energiselskap for demonstrasjon av teknologien på Lista, og for selskapet er det derfor riktig å henvende seg til det norske folk i den nært forestående emisjonen.
- For å velge strategien folkefinansiering, har vi trukket inspirasjon fra den danske vindindustrien. Det er ingen Norske vindturbinprodusenter, mens Danmark er en av de største eksportnasjonene innen vindkraftutstyr i et omfang som kan sammenlignes med omfanget av fiskeeksport i Norge. Dette er ikke tilfeldig, uttaler Hårklau mens har tar en sipp fra kaffekoppen og fortsetter:
- Danskene bygde tidlig opp incentiver som var stabile og viktige i en tidligfase for å skape et hjemmemarked innen vindindustrien, der aktørene kunne gå lærekurven. Incentivene var utformet slik at det var den jevne danske som nøt godt av incentivene. På et tidspunkt var det 100,000 dansker som hadde eierskap til vindindustrien. Dette førte til popularitet for industrien og videre stabilitet som var nødvendig for å sikre industrielt lederskap.
På spørsmål om hvorfor man skal investere i Kitemill, sier Hårklau forsiktig:
- Det er viktig å formidle at Kitemill er risikofylt, og at en ikke må investere uten å være bevisst at man kan komme til å tape sin investering. Men med høy risiko kommer høye avkastningsmuligheter. Vi bruker å si litt forenklet å si at det du får igjen ved å investere i vårt case, er null eller hundregangeren.
Det internasjonale energibyrået (IEA) sitt veikart mot 2050, slår fast at 50 % av verdens energi må komme fra teknologier som i dag ikke finnes, eller som enda ikke er kommersielle.
- Bygg ut alt som er mulig med eksisterende fornybarløsninger, og det er ikke nok. Skal halvparten av verdens stålproduksjon gå til vindturbiner? Vi står foran en gigantisk utfordring som vil gi plenty av pull – men vi trenger at nye teknologier også blir pushet av det offentlige, av profesjonelle investorer og av deg og meg, sier Hårklau, før han legger til:
- Nå i høst har Biden signert en lov som løser ut 400 mrd$ i støtte til grønne teknologier, der EU ser seg nødt til å reagere på tilsvarende for å sikre industriell konkurransekraft. Dette er nok tegn på at vi står foran en bølge med incentiver.
Hårklau har tatt på seg en stor oppgave med resten av teamet i Kitemill, og de er klar over at de har en spennende vekstøvelse foran seg:
- Av og til tenker jeg at det hadde vært enklere å ta på seg en mindre utfordrende oppgave å løse enn å revolusjonere energibransjen når vi står fast på et problem og ikke ser ut til å komme videre. Men så krummer teamet nakken, gyver på og finner løsninger. Det er desto mer givende å komme ut på den andre siden, avslutter Hårklau med et smil før han kjapt legger til:
- I fjor doblet vi all-time flytid og knekte noen utfordringer som sto i veien for kontinuerlig operasjon hele dager. Nå sikter vi mot å kunne snu ryggen til kiten og la den fly hele dager tidlig i 2023. Og da er det ikke lenge til de store investorene stiller seg i kø.