Skip to content

2022 - den store syretesten for folkefinansiering?

Jörgen Skjelsbæk, journalist i Shifter, omtalte 2022 som «Den store syretesten for folkefinansiering» i nyhetsbrevet Finshift den 27.04. Og er det en ting som er sikkert, er det at vi har et høyst spennende år i vente!

Etter å ha vært gjennom et voldsomt vekstår i 2021, viste tallene for første kvartal 2022 nedgang fra foregående kvartal, men vekst sammenlignet med samme periode for fjoråret. Etter at vi nettopp hadde rukket å stue vekk overskudd av munnbind og koronatester, kom nye utfordringer for de finansielle markedene på løpende bånd. Fra Russlands invasjon av Ukraina til stigende råvarepriser, fallende aksjemarked, inflasjon og rentehevinger. Avisene er plastret fulle med økonomer som forsøker å spå utviklingen og flere bruker det beryktede R-ordet.

Resesjon er et relativt ukjent terreng for segmentet 'aksjebasert folkefinansiering'. Det er faktisk såpass nytt at vi ikke har mye data på hvordan tidligere resesjoner har påvirket investeringene. Vi kan likevel tillate oss å se mot lignende markeder. I en artikkel om det amerikanske VC-markedet fra Crunchbase (2022), utforskes lærdom vi har i dag fra finanskrisen i 2008. Etter en gjennomgang av massive data, kan Crunchbase vise til at seed-investeringer ble mindre påvirket av nedgangen ifm. finanskrisen i 2008, enn investeringer i selskap i senere fase. Dette vitner om at investeringene i de yngste oppstartsselskapene kan ha annerledes utviklingstrekk enn investeringer i selskap i senere fase og børsnoterte selskap. Dette er som regel risikokapital med langsiktige plasseringer, noe som indikerer at investorene i utgangspunktet er mer risikovillige. Foreløpig er dette trenden vi ser på Folkeinvest og emisjoner vi plasserer. 

Med en voksende og differensiert brukergruppe på snart 40.000 folkeinvestorer registrert på folkeinvest.no, vil effektene av økonomiske usikkerheter ramme ulikt. For enkelte vil risikokapital være en luksus man ikke lenger tar seg råd til å satse på, mens andre vil bruke muligheten til å jakte ‘bedre’ deals. Vi kommer til å følge ekstra nøye med på utviklingen i investeringer fremover, men foreløpig ligger gjennomsnittlig investeringsbeløp for investorene på Folkeinvest noe høyere i 2022 enn for 2021, og vi har en stadig økning i antall registrerte investorer.

Nye folkeinvestorer v2

Motivasjonen til investorene som benytter Folkeinvest som aktør for å investere i unoterte selskap kan også variere. Noen er utelukkende motivert av økonomisk gevinst og diversifisering av egen portefølje, andre mener at produktet som det enkelte kapitalsøkende selskap produserer har livets rett og vil hjelpe til med å få dette ut i markedet, mens noen ønsker å bidra til nye arbeidsplasser og verdiskapning i lokalsamfunnet.

Også for oppstartsselskapene som kontakter Folkeinvest for å hente kapital til sitt selskap, vil det være elementer i dagens marked som kan skape utfordringer. Selskapene som søker kapital via Folkeinvest er alltid påkrevd å stille med en andel av målsummen for emisjonen fra eget nettverk, og de kan i denne forbindelse oppleve større skepsis enn tidligere. I tillegg kan selskapets inntjening, avhengig av bransje, påvirkes av den internasjonale turbulensen. Fallhøyden er også stor ettersom 2021 ifølge NVCA (NVCA, 2022) var et rekordår for kapitalinnhentinger for oppstartsselskap og i VC-bransjen som sådan.

En viktig konsekvens er at kapitalsøkende selskap blir tvunget til å gå en ekstra runde på egen forretningsmodell og ikke minst egen verdsettelse. Les mer om hvordan prising blir sentralt for oppstartsselskaps emisjoner fremover i dette blogginnlegget

Skjermbilde 2022-05-27 kl. 14.56.54

I 2021 så man at totalmarkedet for aksjebasert folkefinansiering var høyere enn det årlige volumet har vært for tidligfase VC-finansiering i årene 2014 til 2018. Tradisjonell VC-finansiering er i følge NCF fortsatt større enn aksjebasert folkefinansiering, men vi ser at gapet stadig blir mindre.

VC vs Folkefinansiering

En kjent problemstilling for oppstartsselskap er finansieringsmulighetene i fasen hvor man trenger ekstern kapital for å vokse. Folkeinvest har som mål å bidra til å tette dette kapitalgapet ved å gi alle muligheten til å bidra. For at spennende selskap skal overleve og klare å vokse, også i tøffere tider, kan ikke kapitalstrømmene stoppe helt opp.

Folkeinvest mener den såkalte «syretesten for folkefinansiering» også kan være muligheten til å ta en større plass som finansieringsalternativ og dermed bli et enda mer relevant alternativ for flere norske selskap. Tiden vil vise om vi lykkes i vårt oppdrag og med våre ambisjoner.
Er det en ting som er sikkert, er det at vi har et høyst spennende år i vente!