Problemløseren skapte selskap med millionomsetning
Som 12-åring hadde André nådd en milepæl de fleste bare kan drømme om.
- Jeg har så langt ikke møtt på et problem jeg ikke har kunnet løse, sier Agdir-gründeren om livet som nysgjerrig problemløser.
Året er 1994. Det er OL på Lillehammer. Sør i landet, på pappas kontor i det gule huset i Arendal leker André Skoog Bondevik og kompisene med software-utvikling.
- 12 år!? Det er imponerende!
– Nja, jeg vet ikke helt, svarer han ydmykt. Det var begrenset hva vi fikk til, alt vi lagde var veldig enkelt.
– Som hva da?
- Dette var før Windows fikk fotfeste. Vi lagde egentlig bare noen programmer for å starte spill fortere, en meny hvor en kunne velge hvilket spill en ville spille for eksempel.
- Jeg er fortsatt imponert.
Et kvart århundre senere blir et tilfeldig møte med en overtrøtt bonde til starten på Agdir.
– Fortell!
– Jeg hadde vært våken hele natten med min nyfødte sønn. Dagen derpå deltok jeg på en næringslivskonferanse i Grimstad. På bakerste rad satt en bonde og duppa med hodet. Han bød på kaffe, men en kopp ble fort til en kanne. Hver annen time hadde han vært ute for å se til avlingen sin. For min del hørtes det bare veldig rart ut at det ikke var mulig å varsle noen i forkant av at det skulle bli frost? Vi prøvde å finne noe som kunne hjelpe han, men det fantes ingen hjelpemidler for slikt.
– Ingen?
- Nei, så vi lagde det!
Sammen med CSO og medgründer Svein Arild Frøshaug skapte han Agdir.
– Helt konkret, hva lagde dere?
– Vi utviklet en sensor som holder oversikt over hva som foregår i jorden. Attpåtil har vi laget en digital plattform som kombinerer data direkte fra jorden med kunnskap og værdata for å gi klare råd og støtte til beslutninger til den som dyrker mark. Det gir bonden mulighet til å overvåke forhold som fuktighet og temperatur avhengig av nedbør og solinnstråling.
– Og vipps så ble jordbruket mer bærekraftig?
- Ja! Både økonomisk og miljømessig. Nå kan bonden få svar på når og om han skal vanne, det er klart det er ressursbesparende.
– Og potetbonden har du noe kontakt med han?
– Jada, han har vært igjennom mange steg med utvikling hos oss. Fra den aller første prototypen hvor en måtte koble til strøm i veggen til dagens nyeste produkt. Han er kunde den dag i dag. Han holder til i et landbruksområde utenfor Grimstad som heter Reddal. De er faktisk de som er aller tidligst ute med poteter i Norge. Helt fra gammelt av fikk du potetene dine på Kongens bord om du var den første. Det er fortsatt prestisje i å ha tidlig innhøsting. Med innsikt i vekstforholdene har Agdir gjort kampen tøffere, men kanskje også enklere og mer gøy?
– Har du det gøy på jobb?
– Ja! Jobb og jobb, i mitt hus er ikke dette jobb, jeg hadde aldri lagt ned så mange timer for noen andre.
– Hvordan starter morgenen din?
– Med barna. Det er frokost og matpakker og alt som hører med til morgen-logistikken.
– Har du noen gang tvilt på om dere kom til å få det til?
– Nei, men jeg har tvilt på timingen av produktlansering. Om det markedet du vet er der, er klart for det du kommer med.
– Så du har aldri tvilt på konseptet og produktet, men tviler du noen ganger på deg selv?
– Det er klart at når en er sliten så blir det noen runder hvor man lurer på om man får det til, men da er det bare å ta seg i nakken og fikse det. Så lenge du gjør ditt beste så er det ingen som kan be om noe mer. Det gjelder uansett hva en driver med!
– Hva mener du med å “bare ta seg i nakken”?
– I Agdir har det blitt en greie om at hvis en står fast et sted må en bare opp, ut og faktisk ta seg en fysisk tur rundt kontorbygningen.
– Hjelper det?
– Ja!
– Hva er det beste rådet du har fått?
– At vi skulle bruke tid på å investere i investoren! Få med investorene helt fra starten. I begynnelsen generer det ikke noe penger, men med en gang du står med de, så vet de hvem du er, og de følger med. Flere av de har vi fått investeringer fra i årene etter.
– Hva er fordelen med mange små investorer?
– For vår del er det stor verdi i at vi har fått bonden, altså kunden med på laget. Det har vært utelukkende positivt. Bedre ambassadører enn det kan du ikke få.
– På hvilken måte er bacheloren din i informatikk relevant for jobben du har i dag?
– Utviklere er problemløsere. En lærer å lage noe som ikke eksisterer, være seg en knapp, eller et system. Man får et tankesett om å løse et problem, som jo er det forretningsverdenen handler om. Jeg bruker det hver dag.
– Jeg er litt nysgjerrig, hvorfor agrikultur - du er jo ikke bonde selv?
– Så langt har jeg ikke møtt et problem jeg ikke har løst. Det er en iboende holdning i meg, litt sånn Pippi Langstrømpe “det her har jeg aldri prøvd før, men jeg får det sikkert til”. Dessuten er det helt enormt givende å vite at vårt produkt bidrar til en bedre verden for de som kommer etter meg, som barna mine.
– Har du et lifehack?
– Finn den positive spinnen av alt!
– Det er bare irriterende.
– Jo, det er ikke alltid like lett. Man skal absolutt la seg kjenne litt på nederlaget, men så er det noe en kan lære av det også.
– Som hva da?
– Vi hadde en runde i fjor vinter hvor en større aktør snuste på å kjøpe mesteparten av Agdir. Det hadde vært helt fenomenalt, vi hadde fått alt den kapitalen vi hadde trengt til å vokse og ekspandere internasjonalt. Det la vi enorm innsats i å få til. Men så trakk de seg, eller vi rev det siste hinderet.
– Heldigvis?
– Ja! Det har ført til voldsom vekst uansett. Mest fordi alt vi lærte gjennom den prosessen har ført oss dit vi er i dag. Nå er vi mye flinkere businessfolk enn før. Så jeg ville aldri vært det foruten.
Tilbake i 2018 var Agdir en PowerPoint-presentasjon, i dag huser selskapet åtte ansatte og selskapet er allerede i gang med internasjonal skalering.