Et enkelt grep for å krympe kapitalgapet

I diskusjonen etter at Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger, trakk seg fra styret i det statlige investeringsselskapet Nysnø har det vært snakket om et «kapitalgap» som innebærer at det investeres for lite i teknologiselskaper som jobber med klimautfordringer.

Kapitalgapet for SMB-er er ikke en ny problematikk. Kapitaltilgangsutvalget påpekte allerede i sin utredning i 2018 et kapitalgap som særlig rammet virksomheter med kapitalbehov opp til 20 millioner kroner.

De fleste av oss heier på nye, grønne teknologiselskaper. Her er det rom for alle gode offentlige og private krefter. Nysnø og andre aktører kan bidra med både store finansielle ressurser og kompetanse.

Men vi vil også slå et slag for «vanlige folk». Stadig flere av oss investerer nå i aksjer både på børsen og i unoterte oppstartselskaper. Da vi stiftet Folkeinvest i 2015, var selskapet fundert på tanken om at et dysfunksjonelt kapitalmarked hindret vekst som ville være til gode for samfunnet.

Folkeinvest har nesten 70.000 investorer som til nå har tilført 184 unoterte selskaper mer enn 1,1 milliarder kroner. Det er ikke så mye i forhold til kapitalen Nysnø har til forvaltning, for ikke å snakke om de internasjonale fondsgigantene, men for mange oppstartsselskaper over hele Norge har denne kapitalen vært avgjørende.

Her er aktører som oss en viktig kapitalkilde for selskaper som trenger mer penger enn venner og familie kan stille med, men mindre enn det som vekker appetitten til de tradisjonelle meglerhusene.

Samtidig gjør vi det enkelt for vanlige folk å spre sine private investeringer på en portefølje av unoterte selskaper, noe som tidligere i praksis har vært forbeholdt proffene. Og vi ser at mange av våre investorer bevisst leter etter oppstarts- og vekstselskaper innenfor klima og miljø. Dette er selskaper med potensial til å både tjene penger og gjøre en virkelig stor forskjell i samfunnet.

Skal Norge lykkes med omstillingen av næringslivet, må vi bli enda bedre til å sikre kapital til gründere som arbeider med fremtidens løsninger.

Her kommer vi til et enkelt grep politikerne kan ta for å bedre kapitaltilgangen for denne typen selskaper.

Den såkalte skatteinsentivmodellen, Kapitalfunn, gir på visse betingelser skattefradrag for aksjeinnskudd i oppstartsselskaper. Da modellen ble innført for noen år siden satte man imidlertid den skattefrie grensen til å bare gjelde innskudd over 30.000 kroner i det enkelte selskap.

I dag ser vi at rundt 95 prosent av investeringene hos oss utgjør mindre enn 30.000 kroner i hvert selskap, slik at man går glipp av denne spesielt gunstige skattefradragsmuligheten Kapitalfunn representerer.

Vi synes det er vanskelig å se noen god grunn til at større investorer skal få en skattefordel som ikke er tilgjengelig for småsparere.

Så her er oppfordringen til norske politikere som vil redusere kapitalgapet: Senk beløpsgrensen for skattefradrag ved investering i oppstartsselskaper!

Øyvind Fries

Administrerende direktør

Folkeinvest AS