Det er ikke overraskende at gründere bommer

Denne kronikken ble først publisert hos Finansavisen 30. september 2024.

Alle er enige om at det er viktig at noen tør å satse på nye bedrifter, men media virker ofte mer opptatt av sensasjonene når det går galt. Prognosene omtales som «elleville», konkursen som «dundrende» og fiaskoen som total.

Denne dekningen gir inntrykk av at det er uventet, kanskje til og med moralsk tvilsomt, at oppstartsselskaper mislykkes. Profesjonelle ventureinvestorer vet at nesten all avkastning kommer fra et lite mindretall av investeringene. Av de resterende går noen sånn passe, mens andre feiler.

Risikoen ved gründervirksomhet er lett å dokumentere gjennom statistikk. Av nyetablerte aksjeselskaper i Norge, forsvinner rundt 40 prosent allerede i løpet av det neste året, og mange flere følger etter de kommende årene. En viktig forklaring er overdreven optimisme: produktutviklingen tok lengre tid, produksjonen ble dyrere eller salget tok ikke av.

Brutte løfter er ikke særegent for selskaper som mislykkes. De fleste vellykkede gründere var også overoptimistiske. Den som leser om Steve Jobs og Elon Musk kan se en rekke elleville prognoser og brutte løfter. Både Apple og Tesla vaklet i perioder på randen av sammenbrudd. Det tok ti år og milliarder i underskudd før Tesla leverte sitt første overskudd.

Et annet eksempel er Nvidia, startet av Jensen Huang og to medgründere i 1993. Selskapet kjempet om å utvikle de raskeste grafikkprosessorene, og kniver i dag om tittelen som verdens mest verdifulle selskap. Knapt noen husker de andre.

På hjemmebane har få betydd mer for industrialiseringen av Norge på 1900-tallet enn Hydro-grunnlegger Sam Eyde. Men en samtidig vitsetegning gjorde narr av hans risikovilje og optimisme og viste ham med planer om «kraftstation på maanen». I dag ser vi sporene av Eydes «elleville» optimisme ikke bare i Hydro, men også i Yara, Elkem og Equinor.

Vi i Folkeinvest står mellom gründere og investorer. Vi bidrar til finansiering for små og mellomstore bedrifter, inkludert gründere med store drømmer. Men vi har også et ansvar overfor de nesten 70.000 investorene som har registrert seg på plattformen vår. Hva tenker vi om dette ansvaret?

Vi tar som utgangspunkt at det er stor risiko knyttet til selskaper i tidlig fase. Derfor har vi gjort det enkelt, og anbefaler sterkt, å spre investeringene for å øke sjansen for å treffe en vinner. Vi er også tydelige på at man ikke bør investere mer enn man har råd til å tape.

Vi har omfattende dialog med selskaper som ønsker å hente kapital, og vi gjennomfører en juridisk og finansiell gjennomgang av virksomheten (due diligence). Svært mange selskaper faller fra når de innser hva denne prosessen innebærer. For å illustrere dette har Folkeinvest til nå hatt dialog med godt over 5.000 selskaper, og det er kun 200 av disse som har gjennomført sin kapitalutvidelse med oss.

Det vanskeligste er vurderinger av fremtiden. Hvor attraktivt vil et produkt være om fem år? Er gründerens syn på teknologiske og samfunnsmessige megatrender riktig? Og hva med salgsprognosene – vil de holde? Er gründernes utsikter samlet sett for optimistiske? Ja, utvilsomt. Men blant disse optimistene finnes også den neste Steve Jobs, Elon Musk eller Sam Eyde. Du klarer bare ikke å plukke dem ut på forhånd. Det klarer ikke vi i Folkeinvest heller. Men vi mener likevel det er riktig og viktig å fortsette å bidra til at gründere med drømmer får prøvd seg.

Av Amalie Holt, markeds- og kommunikasjonsdirektør i Folkeinvest