93% av kapitalen investert i gründervirksomhet i Norge går til menn. Den statistikken må vi gjøre noe med.

Mange lever i en feilslutning; at feminisme er en kjønnskamp der noen skal vinne og andre tape. Snarere tvert imot vil vi alle tjene på et mer likestilt samfunn. Feminisme beror på en akklamasjon av at det finnes systematiske forskjeller i makt og muligheter basert på kjønn. Som feminist ønsker du at kjønn ikke skal begrense menneskers frihet eller livsutfoldelse.

I Norden har vi kommet langt på kort tid. Vi har en likestillingslov, likestillingsminister og likestillingsombud. Kjønnsparitet er høyt ansett som et godt mål for fremgang, og har direkte betydning for om økonomier og samfunn blomstrer, eller ikke. Ifølge WEF Global Gender Gap Report 2020 har Vest-Europa tatt de største skrittene mot paritet, der Norden leder vei. Vi besitter rettigheter og muligheter som kvinner i andre land ikke engang tør å drømme om.

I dag deltar rekordmange nordmenn i arbeidslivet og i et internasjonalt perspektiv er yrkesdeltagelsen svært høy, særlig blant kvinner. På samme tid vet vi at lav arbeidsløshet blant kvinner er et ytterst viktig mål for fremgang, verdiskaping og rettferdig fordeling.

I Norge, et av verdens mest likestilte land, lever kvinner og menn friere liv enn mange andre. Det gjør at vi også bærer et ansvar. Et ansvar for å kjenne vår historie, videreføre kampene og støtte dem som svømmer motstrøms.

Min kamp i år, som i fjor, er kanskje ikke helt overraskende kvinners deltagelse og utfoldelse i tidligfaseselskap; investering og gründerskap. Til tross for at utviklingen har vært god de siste årene, er ubalansen fremdeles klar. Høyrisikoprodukter i finansbransjen har tradisjonelt sett vært preget av menn, både på gründer- og eiersiden.

La oss først ta en titt på noen statistikker som får meg til å stå opp om morgenen, men også grine om natta:

• 16% av norske gründerbedrifter startes av kvinner.
• 5% av kapitalen investert i gründerbedrifter i Norge kommer fra kvinner eller selskap eid av kvinner.
• 93% av kapitalen investert i gründervirksomhet i Norge går til menn og bedrifter som startes av menn.

Kapitaltilgangsutvalget, nedsatt av Fiskeri- og Næringsdepartementet, påviste allerede i sin utredning i 2018 et kapitalgap som særlig rammer virksomheter med kapitalbehov opp til 20 MNOK. Internasjonal forskning indikerer tydelig at kvinneinitierte prosjekter har vesentlig større vanskeligheter med å reise kapital enn prosjekter som er initiert og ledet av menn. Det er grunn til å tro at ulik tilgang til kapital også rammer andre grupper i samfunnet.

På samme tid vet vi at menn eier verden. Det lar seg gjelde for stort sett alle finansielle instrumenter.

Det er, alt tatt i betraktning, utfordrende å gi et entydig svar på årsakssammenhengen for dagens kapitalgap. Vi ser fremdeles at de største investeringene foretas av menn, men det vi likevel vet, er at kvinner gjør minst like gode, om ikke bedre, risikovurderinger og forretningsavgjørelser. På Folkeinvest lar dette seg spesielt gjelde for småskala investeringer under 50.000 NOK. Kvinner later til å være flinkere til å spre risiko ved å spre porteføljen på flere selskap. Vi ser også at de som investerer mindre beløp ofte er mer nøye og ønsker å bidra med både kunnskap, nettverk og erfaring. Og det er denne type investorer tidligfaseselskap ofte trenger sårt.

Få kvinnelige investorer og relativt sett lavt gründerskap blant kvinner, skal jeg vokte meg for å konkludere at har en sammenheng. Det er likevel ikke helt utenkelig at det kan være tilfellet. Drøyt 16 prosent av landets selskap startes av kvinner, og færre investerer. Når kvinner eier en mindre andel av aksjemarkedet, samt gründer færre virksomheter, vet vi at også dette får ringvirkninger for eierstyringen og eierskapsstrukturen for de enkelte selskapene. Med flere kvinnelige gründere og aksjonærer, vil dette gi virkninger på styrerommene, men også organisasjonene med tanke på kjønnsbalanse i ledende stillinger og øvrig organisasjon.

I Folkeinvest jobber vi iherdig for å bidra til nettopp mer balanse.

Interessen for investeringer er utvilsomt økende, og spesielt blant kvinner. I Folkeinvest har vi gått fra en kvinneandel på noen få prosent i 2017, til å i dag telle en kvinneandel på 34 prosent av våre 50.000 registrerte folkeinvestorer. Vi bevitner også en økende pågang fra selskap med gründere som er kvinner.

Ved å legge til rette for at alle kan støtte og investere i norske virksomheter, også de som ennå ikke er børsnoterte, demokratiseres et marked som frem til nå har vært for de få. Ikke minst får flere på denne måten tilgang til et investeringsunivers som i mange år har gitt avkastning for de færreste.

På samme tid har tilgang på kapital tradisjonelt vært forbeholdt de selskap med det riktige nettverket. Gjennom bruk av teknologi har vi forenklet prosessen med å hente kapital, og tilgjengeliggjort kapital for en differensiert miks av befolkningen.

Aktørene i vår bransje har klart det få trodde var mulig: vi har engasjert mannen & kvinnen i gata. Alle aldersgrupper, kjønn, etnisiteter, kompetanse og bakgrunn viser seg på listen over kapitalsøkende og kapitaltilførende.

Men vi gir oss ikke med dette. Vi har utvilsomt en lang vei igjen å gå.

Så – mine medkvinner: Hva venter vi på? Vi har mer enn nok kunnskap og besitter egenskaper til å hive oss på toget.

Jeg håper du oppsøker nye finansielle muligheter det kommende året. Og til deg som er litt rådvill; husk at det er mange der ute som står klare til å gi råd og sparring. Ikke minst håper jeg mine venninner som sitter med en spirende gründer i magen, finner det besnærende å hoppe ut i det! Jeg vet det er flere som ønsker å backe prosjektet ditt.